Intervju fra Huskybladet 2022, NSHK 50 år!

Navn og bosted: Rikke Bergendahl , Frogner i Sørum

Kennelnavn: Nay-La-Chee

Antall hunder: Har ligget på 20 i mange år men nå er det

nedadgående til 14 i første omgang og sikkert færre etter hvert.

1:  Rikke du har jo vært med i gamet så lenge.  Du har vokst opp  med andre raser, men hvordan begynte du med Siberian, og når begynte du?
Jeg  er vokst opp i en hundefamilie der far drev med engelsk setter til jakt  og mor med foxterriere. Hundeutstilling stod sentralt, min mor er dommer + hard core utstilller og jeg ble slept med på utstilling fra ung alder. Jeg har aldri falt for terriere- Så bilde av SH i en bok da jeg var i begynnelsen av tenårene og var fortapt. SÅNN hund ville jeg ha! Det ville ikke min far som hadde en setter som hadde blitt angrepet av husky, men SH ble det i 1974. Den gangen var det lang venteliste på å få valp her hjemme så jeg kjøpte en i fra Finland. En herlig tispe som jeg kalte Naya. Sammen ble det mange eventyr med kløv, ski, pulk og nordiskslede. Hun fikk et kull med bare hanner etter Natomahs Neka Nemik. De forsvant i historien uten videre avkom.

2:  Og hvorfor akkurat denne rasen? Ja si det- var bare noe veldig tiltrekkende med den hundetypen. Kanskje jeg har levd i polare strøk i et tidligere liv, alltid vært fascinert av arktisk kultur og dyreliv. Som de fleste falt jeg  for det slående utseende og uttrykket. Det er liksom bare SH for meg, sonderer andre raser som *pensjonisthund* men siden jeg mest liker spisshunder og er allergisk mot *gnellbikkjer* er det ikke mange andre som kan måle seg;) Jeg har sans for opprinnelige, naturlige dyreraser, med instinkter og egenskaper inntakt-som polarhunder, islandshester, skogkatter osv, dette har jeg nok til felles med mange andre SHvenner. Ingenting er for meg  vakrere enn synet av et spann SH er  som ivrig kaster seg i selen i vakre vinterlandskap;) Men jeg er mer kunstnertypen enn sporty type-SHlivet er ikke bare kjøring, men å ha en flokk flotte hunder og leve med den. Har aldri trent så mye og så systematisk som de som har klart å hevda seg i løpsteten. Men jeg har nesten viet mitt voksne liv til hundene alikevel

3:  Du har jo også hatt et opphold hos verdens eldste siberian kennel, kennel Anadyr i Alaska.  Kan du fortelle litt fra den perioden?
Jeg var jo ganske ung, 20 år, glad i SH er men ikke like mye *rasenerd* som jeg ble på litt eldre dager. Så var jo like mye et eventyrår som bare SH-liv. Alaska er et fantastisk sted. Ble kanskje LITT mye kennelliv og lite annet det året, jeg forlot kennelen før jeg hadde tenkt og dro litt på eventyr de siste mnd ene.. Bodde en stund hos familien Sturdevant og var med på besøk til hans ungdomskompis George Attla mm Vi var uheldig med at det var dårlig vinter så få steder og kjøre og vi hadde ikke bil selv så vi kunne ta noen oppdagelsesferder. Var veldig mange hunder der, 250 av smått og stort så mye møkk som skal plukkes he he. Jeg var ikke intressert i løpskjøring den gangen så kjørte ikke de beste hundene, men var passasjer i sleden av og til med de beste hundene foran Men mange små og store opplevelser ble det, og mange morsomme ting som man kan le av i etterkant selv om ikke alt var like morsomt da. Burde ha skrevet dagbok, men kommer på ting når jeg leser reisebrevene i gamle Huskyblad. Mari Høe som jeg var der med ble igjen og bor de enda, og Martin Buser kjørte Iditarod med Anadyr SH er for andre gang og har som kjent blitt der.Skulel gjerne vært en tur tilbake og utforsket tingene i Earls hemmelige *kontor*;)

4:  Hvilke løp har du kjørt? Har kjørt en hel haug med mellomdistanseløp gjennom åra , de fleste tilhører fortiden sånn som Drevsjøløpet, Rondane hundekjørefestival, Råsjøløpet, mange svenske løp mm,  i tillegg til løp arrangert av Nshk.. Jeg kjørte korte Polardistans en gang og min venn Ronny kjørte den med mine hunder og ble nr 2, Hallingen mm siste løpssesongen hundene mine gikk. Siden har jeg ikke prioritert løpskjøring da treningsforholdene har endret seg og det fordrer utrolig mye bilkjøring for å få trent nok. Har lasta inn bikkjer i bilen og reist på trening i over 20 år- sjelden man kan trene hjemmenfra her jeg bor.
 Og det har jeg ikke prioritert verken økonomisk eller tidsmessig de siste er det 7 årene nå.

5:  Hvilke verv har du hatt i klubben? Jeg har sittet i redaksjonen på 70 tallet samt vært redaktør i tror jeg 13 år. Har og vært leder av Abukomiteen noen år og er fortsatt medlem i den komiteen.Ble æresmedlem sågar for en del år siden, for mangeårig innsats, det var hyggelig.

6:  Er det noen hund og eller kombinasjon som har hatt særlig stor betydning for din kennel?
Kombinasjonen Avatacs Brave Ulveline (Vargteams Varg x Vargteams Delta)  x Spolar ch Unisaks Jet Bandit (Igloo Paks Snow Bandit x Snowtrails Linda gav meg Nuch NLC Cool Running Kenoia, som ligger bak de fleste jeg har, bl a gjennom sønnen Iver.

7:  Og er det noen hunder, eventuelle importer som du mener har vært viktige for populasjonen i Norge? Det er jo mange importer som har hatt betydning, de utgjorde jo alle grunnstammen for rasen i Norge Sverige Finland. *Grevens*  importer, de som Vargevass tok inn m fl.

8:  Hvilken egenskaper ser du etter hos avlsdyrene?
Sånn grovt sett: En kombinasjon av mange egenskaper. Ingen hund har absolutt alt, så man må kompromisere litt for hver paring, iallfall må jeg det.
Jeg tilhører jo de som liker at hundene har god type og utseende  i tillegg til  bruksegenskapene, og det gjør  ting vanskeligere desto flere egenskaper man skal ta hensyn til. Man vil helst avle på ledere , men har og brukt endel hunder som ikke er det pgr andre egenskaper.  Arbeidsvilje og gode bevegelser, brukbar fart, trivelig temperament og helst vil jeg at de er øyenlyste. Siden jeg har gjort det i nesten 20 år ser jeg ingen grunn til å droppe det nå.  Jeg vil vite mest mulig om helse i tillegg til egenskaper  noen generasjoner bakover og på søsken til de som står på stamtavlen.  Hundene er hobbyen/livsstilen til de fleste av oss og vi har forskjellige måter å bruke dem på og ting vi ser etter. Vi som nesten aldri er på fjellet har ikke at hundene kan gå på stikker eller brøyte i storm som kriterier osv. Men viktig at det finnes kenneler som tester hundene optimalt opp mot det som ligner mest på rasens opprinnelige bruksområder-lange distanser, fjellkjøring osv så kan andre bruke hanner derfra eller skaffe avlsmateriale fra dem. For det er veldig tid og ressurskrevende å trene opp et godt LD SHspann, er ikke for alle å få det til….
Altfor mange tyr til egne hanner uansett nivå man er på.

Hva tenker du om utviklingen av stadig flere showhunder også i Norge og Norden?
Det er den veien det går og har gått i hele verden i årtier. Egentlig overrasket over at det har tatt så lang tid i Norge. Sverige har det vært flere lengre Rasen er såpass attraktiv både mht utseende, helse og temperament, at den alltid har og vil fremover, tiltrekke folk for andre ting en trekkegenskaper. Man kommer ikke unna at det er en utrolig vakker og tiltrekkende rase- Det står jo folk fritt å skaffe seg hvordan hund man ønsker og liker, men rasen bør først og fremst sees på som en brukshund ikke en sofahund. Det er mye omplasserings SH er på markedet…. Heldigvis får mange *dilla* etter å ha skaffet sin første SH slik at det er en stadig rekruttering til kjørerverden.
Utstilling som opprinnelig var ment som et av flere avlsverktøy, er hovedsaklig blitt en konkurransform i seg selv. Og mange rasers  utseende tilpasses mer til det som vinner på utstilling i *trender*  enn det som faktisk beviselig er mest  funskjonellt mht rasenes bruk. Dette er det mange eksempler på for det er ikke bare SH om er *delt* i show og bruksvarianter. Det som går igjen på de fleste er at bruksvariantene har lettere, mere langlemmete atletiske kropper,  mens showvariantene er tyngre, mer kompakte og alltid med rikeligere pels. Det gjelder SH, settere, retrievere etc.
Tror det var Ramstead som bruke sammenligningen at reine utstillingshunder var som kirurger i såpeoperaer mens løpshundene/de som det stilles krav til i selen er ekte kirurger.
Men erfaringsvis er det ikke realistisk å viske ut *delingen* når den har pågått i så mange tiår.
En ustillingsvinner bør i allfall SE ut som en funksjonell sledehund men det gjør de ikke alltid og det er ekstra trist syns jeg. Jeg etterspurte tips til å finne show kenneler world wide som trener minst  150 mil i året(det er lite i forhold til mange kjørere her oppe så tok ikke i så veldig)  og kjører mellomdistanseløp uten å komme ekstremt langt bak de andre SH spannene på en FBdiskusjon  og fikk ikke så mange forslag at det gjorde noe. Fikk vel 2 forslag.
Men mange bruksfolk mener jo at showhunder ikke jobber i hele tatt- det er jo feil for en del av de har arbeidshode og liker å trekke- men de fleste detter igjennom mht fart over tid selv om de skulle ha arbeidslyst.
Det er steile fronter blandt entusiastene og slik kommer det til å fortsette tror jeg dessverre…og det blir jo nesten verre med årene.

10: Hvilke tiltak tenker du at NSHK kan iverksette for å bedre avlen på gode sledehunder?
Det er jo et  kontinuerlig bevistgjøringsbehov fordi det hele tiden kommer til nye SH eiere/oppdrettere . Mange avler sine første kull uten særlig erfaring. Man har fått på plass Trekkhundprøve  og championat samt nå nylig, brukstestkrav for utstillingschampionat .Man har hatt stands på messer og store utstillinger og forsøkt å formidle kunnskap.  Man har mulighet til å stramme inn kriterier for valpeformidling ved at man diffrensierer kullene etter foreldrenes meritter,  slik det gjøres i endel raseklubber. . Jeg har ikke så mange nyvinnende forslag.
Men man skal ikke underevurdere miljøet i raseklubben, idet man tiltross for biske debatter på Fb har et godt miljø i klubben. Mange med 1-2 hunder blir bitt av basillen pgr samlingene og får ønske om å kjøre hundespann og på sikt, kjøre løp. Og begynner man å kjøre løp blir det automatisk mere trening og høyere krav til egenskapene. Man ser på hundene sine med strengere blikk og blir mer kresen mht avlsdyr enn før- det gjelder for mange iallfall og er en av de gode grunnene til å kjøre løp.

11: Hva tenker du om fremtiden for rasen?
Rasen vil bestå,  men selv om de foreløpig er i flertall i Norge så er det brukslinjehundene som er *utryddelsestrua* i langt tørre grad enn showvarianten. Det er mye mer ressurskrevende å avle fram og trene et godt spann enn en utstillingsvinner. I tillegg avles det mye hunder som verken er meritterte på ustilling eller i selen. De fleste vil ikke ofre så mye for hundeholdet som det krever. I tillegg er ikke klimaet på vår side, med stadig mildere vintre og vanskeligere forhold for hundekjørere.De som vil satse velger oftest alaskan huskien. Man slipper alle ekstra kostnader til kennelklubbene, hundene er rimeligere, det er mye lettere å få tak i gode voksne hunder, nybegynnere får lett tak i lederhunder, det er mange å samarbeide med. Skal man gå mot strømmen og kjøre med reinrasa krever det at man har en ekstra kjærlighet til rasen og det den står for og ikke bare selve sporten. I tillegg tror jeg løpsentusiastene skyter seg selv i foten på sikt om de lar hundene  bevege seg altfor langt fra rasestandarden i generasjon etter generasjon  fordi hundene går bra og løper fort / langt. Man trenger rekruttering og de som velger SH når de kan få alaskans til en brøkdel av prisen og som regel med bedre trekkegenskaper, gjør det som regel fordi de er fascinert av utseende, gemyttet og historien til polarhunden SH. Vi ønsker best mulig trekkhunder, men vi må og ta vare på det som tross alt skiller rasen vår fra blandingshundene i trekkmiljøet utseerndemessig
En annen ting som ikke akkurat blir bedre med årene som går og samme lille genpool, er helse, Selv om SH er blandt de friskeste av eksisterende raser er det ganske mye forskjellig de kan få og og som er arvelig. Tror dette aspektet vil gjøre seg mer gjeldene i fremtiden.

12: Hvilke råd vil du gi til folk som ønsker å starte opp med sledehundkjøring med siberian?
Er ikke så lett fordi mange skaffer sine første SH er uten å kunne forutse hva som ofte skjer mht hundeantall/kjøreinteresse og ikke er så kritisk til hva de skaffer seg bare valpen er søt og oppdretter går god for foreldrenes gemytt.  
Man kan fortelle dem det og tøyse med at det går sånn, at man ender opp med et helt spann.
Gjelder å bruke litt tid på tenke seg grundig om og analysere seg selv mht hva man tror man kan være interessert i å drive med. Sondere markedet og snakke med folk. Gjerne besøke flere forskjellige kenneler. Finn en mentor  som bor i området ditt om det finns. VET man at man vil begynne med kjøring med SH er det mer tålmodighetskrevende og kostnadskrevende enn å begynne med alaskans. Og f eks vanskeligere å få tak i erfarne lederhunder. Kan være lurt å skaffe seg kontakter, delta på samlinger og i miljøet Da kan man få tips til  kanskje å få kjøpt en testa og bra tispe, pare denne med en bra merittert hanhund som de som kjenner tispas linjer kan anbefale og så beholde valper istedefor å kjøpe en valp her og en der å starte opp med. Overta noen eldre hunder som kan være læremestre for ungdommene i spannet.