Hund på rømmen

Av Rikke Bergendahl
 
Gjennom mange år med stort hundehold og aktivitet i hundemiljø har jeg gjort meg noen tanker og erfaringer omkring det å miste hunder.
Dette er det optimale mareritt for en hundeeier, å ikke vite hvor dyret er/ hvordan det har det, er det påkjørt, skadet, stjålet, har det drept bufe, hvor stresset og ulykkelig må det ikke være...Kanskje må man på jobb så man har ikke mulighet til å lete så mye og så lenge som man ønsker…

Stikker hunden hjemmefra er sjansen ganske stor for at den vender tilbake, og det er lettere for eieren å få lett etter den i nærområdet. For dem som har kennel med mange uteboende hunder, er det en fordel om hundene er litt vant med å være innendørs. Kommer de løs ved et uhell vil de nesten alltid søke mot huset for å komme inn å få litt kos eller godbiter.

Men det skjer ofte at hunder som nylig er solgt/ omplassert eller er på hytte/ jakt/hundeaktiviteter langt hjemmefra, forsvinner. Der ligger den mest utfordrende situasjonen.
Min erfaring er primært med trekkhunder. Disse omplasseres/selges/ lånes bort i voksen alder kanskje hyppigere enn andre hunder. De kommer ofte fra større hundehold og er kanskje derfor litt mindre sosialiserte enn en familiehund. I tillegg ligger skyhet i genene hos mange huskier.
Når disse er på rømmen blir de skremmende raskt skye og utilgjengelige. Dette skjer dog også med hunder av andre typer, men da tar det lengre tid dvs endel dager. Forvandlingen fra en normalt sosial hund til en som er sky og nesten umulig å fange kan ta så lite som et døgn hos en husky/ polarhund. Denne modusen de kommer inn i er en selvbeskyttelsesmodus som sier dem de skal passe seg for farer og alle mennesker blir fare. Når det har gått en tid kan de til og med være uvillige til å komme til eieren. Man når ikke gjennom *skallet* de befinner seg bak. En fordel med trekkhunder på rømmen, er at de oftest er vant til å gå i høyre veikant, og derfor er litt mer skånet fra å bli påkjørt.

En litt reservert hund som har rømt/ kommet løs vekk er det størst sjanse for å få tak i det første døgnet- da holder de seg gjerne i området de forsvant fra og de er ikke blitt skye enda. Men så begynner de å vandre, ofte usystematisk. Er nok langt fra alle som er Lassier med kompasset mot heimen. Så viktig å komme raskt igang med etterlysninger og leting.
Er hunden lånt eller nettopp kjøpt og du merker den ikke responderer om du kommer over den under letingen, ring  personen den er mest knyttet til med EN gang!!! Om denne har mulighet til å bidra med leting. For all del IKKE vent!
Selv har jeg erfart at de som har mistet hunden venter for lenge med å kontakte tidligere eier. Er hunden lånt tenker man at man må PRØVE å få tak på dem istedefor å ringe og tilkjennegi uhellet med en gang. Kanskje slipper man å fortelle om tabben om man finner hunden…Dette har skjedd alle 3 gangene folk har mistet mine hunder-
Er hunden gått inn i *skyhetsmoduset* kan antaglig verken politi, Falken eller ny eier fange den OM man treffer på den.
Blandt trekkhunder skjer det ofte at de rømmer når de nylig har kommet til et nytt  hjem. Hunder som aldri har klatret før, gjør det plutselig nå. Man *glipper* en sky hund i spannsituasjon.

 
Så mine råd er:
-Får man en ny hund på kennelen, ha den i klatresikker gård, eller på kjetting med inngjerding rundt uansett om den ikke har klatret før. Vent litt med å sette hunden i spann før den er komfortabel med sitt nye hjem om den er litt reservert av gemytt..

Mht vanlige hushunder, pass på som en smed  de første par  ukene og forsikre deg om at hunden ikke slippes eller kommer løs før den er helt fortrolig med deg/ sitt nye hjem.
En ny hund MÅ rett og slett IKKE MISTES, spesiellt ikke om den er reservert av gemytt.
Har man kjøpt en hund og bor så langt unna at tidligere eier ikke har mulighet til å hjelpe med letingen, og hunden er sky i utgangspunktet er det stor fare for at å skyte den er eneste løsning.
Man kan evnt prøve viltnemnda for lån av gaupefelle eller lignende om hunden holder seg i et bestemt område og man kan prøve å lokke den med mat.
Folk tenker ofte tanken: bedøvelsespil- dette er nok ikke så lett å få til i praksis, da det er få veterinærer som har kompetanse på dette.

Generellt er det lurt å ha halsbånd med tlf nr til eier på. Da kan man spare seg for hentegebyr hos f eks Falken, om hunden ikke er sky og er fanget av noen (som jo ikke har chipscanner)

- er uhellet ute, så finn med en gang ut hvem som har *hundeoppsamlertjeneste/ hittehundkennel* dvs Falken, Viking etc som frakter og oppstaller  innkomne hittehunder på oppdrag fra politiet (Ideellt sett bør man ha lagret nummeret på mobilen til de som har med det i området man bor)  Ring disse med beskrivelse av hunden, IKKE tro at det holder å ringe politiet. Mulig de har kapasitet til å følge med på mindre steder, men i storbyområder har ikke politiet kapasitet overhode til å prioritere slikt. De noterer seg kanskje på loggen hva slags hund som er mistet, men går det f eks en lang tid uten at hunden er kommet til rette , *forsvinner* den i systemet og gjennfinnes bare om de søker på mistet dato.
Selv ringte jeg nylig politiet da en liten hund var på god vei ut på E6 ved Hvam.(sterkt trafikkert motorvei) Tror ikke han noterte  hva det gjaldt en gang, sa bare at de ikke hadde kapasitet og han håpet noen forbarmet seg over den. Om eier hadde ringt en time senere hadde vedkommende antagelig ikke fått vite at hunden var observert¨
Er hunden savnet over lengre tid, ring på nytt til politi, Falken/Viking, oppsamlingskenneler. Har hørt flere historier om dyr som har stått lenge på kenneler, uten at eier har fått beskjed selv om dyret er meldt savnet. *Systemet* fungerer langt fra perfekt.
Chipmerking er viktig (men hjelper lite FØR dyret er fanget) , men politiet/Falken leter som regel kun i Dyreidentitets register. Har du byttet tlf nr etter hunden din ble chippet, husk og oppdatere dette i Dyreidentitets database!

 Har hunden din en annen type chip (noe mange trekkhunder har)  er det ekstra viktig og opplyse om dette og legge igjen tlf nr.
- lag lapper med bilde og beskrivelse som man kan henge opp mens man er ute og leter. Legg ut etterlysning på nettet, f eks på nkk.no, dyrebar.no, Tapt/funnet kjæledyr på Facebook

.
Ferske observasjoner er et MUST!!!!   Dette kan ikke understrekes nok

Ring lokale radiostasjoner, aviser, drosjesentraler, veterinærklinikker i område hunden ble borte etc om den første letingen ikke gir uttelling. Slikt tar tid, kanskje kan du få noen til å hjelpe seg med denne delen mens man er ute og leter selv. Andre dyreeiere er ofte behjelpelige, da alle kan sette seg inn i en slik fortvilet situasjon.
 
Uansett om de fleste kjører rundt og leter overalt, vær klar over at å finne en bortkommen hund uten ferske observasjoner er omtrent umulig. Det er i mange tilfeller bortkasta tid om man er helt uten spor. Selv med relativt ferske observasjoner er det vanskelig- hunder kan bevege seg kjapt over store områder. Det er virkelig nål i en høystakk. De kan være hvorsomhelst!!! Om man kjører rundt og roper i et område er det lurt å kjøre tilbake samme sted etter en stund i tilfelle hunden har hørt ropingen og kommer etter at man har passert.
Sist en av mine hunder ble mistet fikk vi en observasjon som var 3 minutter fersk. Da vi kom ditt var det gått 25 min. Vi ropte og lette i dette området uten hell. En ny tlf om observasjon kom ganske kjapt og hunden ble påtruffet, mange km unna der vi lette etter den første ferske observasjonen….
 
 -Ha med en hund i lang line på letingen! Aller helst en hund som rømlingen kjenner, eller en tispe med løpetid om det er en hanhund. De kan søke mot artsfrender slik at man kan få tatt tak i dem,  selv om de er redd mennesker.
Ha med godbiter/ mat som du vet hunden er ekstra glad i.

 
-Vær klar over at BIL er en ting mange hunder kjenner veldig igjen (iallfall de som er vant til å reise på trening eller tur i bil)  og responderer på. Let med den bilen hunden er vant til å reise på tur med. Smell i bildører, tut og rop mens man kjører  rundt. Har selv opplevd å finne en sosial hund som hadde vært på rømmen i uke og så ville den overhode ikke komme til meg da jeg endelig fant henne. Tok halen mellom bena og stakk når jeg nærmet meg. Men når jeg åpnet bakluka på bilen, da kom hun. Hoppet inn når jeg stod et stykke unna bilen, jeg dro henne ut igjen for å ta av selen, hun klynket en gang og VIPS var hun ute av skyhetsmoduset og ble seg selv...
Har og hørt om andre tilfelle der skye rømlinger har hoppet inn i bilen. Så har man nærkontakt, men hunden ikke vil komme, lukk bildører opp og igjen, gi kommandoen man bruker si når den skal inn i bil, og gå unna bilen med døra oppe og vent.
 
Har hunden kommet vekk på en plass man trener til vanlig, legg igjen en jakke, teppe  e l på et sted der f eks bilen bruker å stå parkert. Ofte vender hunder tilbake til der de forsvant fra.

Gå turer med kjente hunder i område der hunden evnt er observert, få disse til å gjøre fra seg og legg et *spor til et sted med mat eller en parkeringsplass hunden er kjent eller lignende.

Når man endelig kommer på nært hold av en rømling, kan det hende man må bruke list og hundpsykologi for å få lokket den nærme nok til å få tak på den.
Det er her en annen hund i lang line gjør det mye enklere da den kan få nærkontakt noen meter fra deg (som er skummel) og så kan man *hale* dem inn sammen.

-Til deg som ser en hund som vandrer alene, ta deg bryet med å ringe politiet (selv om disse ikke alltid er interessert) eller Viking/Falken. Kanskje kan nettopp din observasjon gjøre at eieren finner hunden.

Dette var noen tips iallfall, veldig mange dyr kommer til rette, selv etter lengre tid så man skal ikke gi opp håpet. Det kan bli mange bomturer, folk ser et bilde av en hund og synes alle *ligner*

Men plutselig en dag har man kanskje hellet med seg, sjelden er gleden større enn da man ser et kjent hundefjes (eller ikke bare ser men helst  kan holde tak i halsbåndet) man har lett etter og bekymret seg for i kanskje mange dager…

Lykke til! *