ØYENSYKDOM PÅ SIBERIAN HUSKY
Fikk lyst til å skrive et innlegg om et emne som
har opptatt meg en stund, nemlig øyenlidelser på Siberian Husky.
Forhåpentligvis kan innlegget ha en viss informativ funksjon også,
idet jeg har inntrykk av at SHeiere vet svært lite om dette tema.
Generelt er oppfatningen at Siberian Husky er en
sunn og frisk rase med svært
få arvelige defekter, og det er den da også- men det FINS faktisk
arvelige sykdommer på rasen vår også selv om problemene er minimale
når vi sammenligner den med andre raser. Arvelige sykdommer i hver
tenkelige kroppsdel finnes på dagens hunderaser, mange raser har flere
sykdommer det må taes hensyn til i avlen. Dette gjør selvfølgelig
jobben mer komplisert (og kostbar)
for oppdretterne, som i tillegg til å ta hensyn til
bruksegenskaper, utseende og gemytt (som er vanskelig nok!!!) også må
forholde seg til x antall sykdommer på den aktuelle hunderasen..
Mange raser har avlsrestriksjoner/ registreringssperrer dvs for å få
registrert valper i NKK må foreldrene ha godkjente helseundersøkelser
for f eks HD (Hofteleddsdysplasi)
AD (albueleddsartrose) øyensykdommer m.m.
På Siberian Husky er
det øyensykdommer som anses
å være det største helseproblemet. Det er i veldig mange land
vanlig at seriøse oppdrettere øyenlyser (kommer tilbake til hva
dette går ut på siden) sine Siberian Huskier før de avles på.
"Jammen det er show-huskier,det" hører
jeg noen si, "våre hunder har ikke slike problemer"
Ja det er riktig at vi statistikkmessig ikke umiddelbart kan
sammenligne vår lille bestand av skandinaviske
racinglinjehuskier med verdens
100.000 vis av Siberians. Racinglinjene (de som primært er avlet for
kjøring) utgjør bare noen få % av disse.
I USA, rasens hjemland,
er flertallet av seriøse oppdrettere utstillingsinteresserte,
i temmelig mange generasjoner har man
avlet på andre hunder og i en annen retning enn de kjøre/løpsintersserte.
Så selv om rasen har samme genetiske opphav har de vært avlet i
forskjellig retning i så mange år at de fremstår noe forskjellig
også sykdomsmessig. I tillegg har man i mange land et stort problem
med puppymills (valpefabrikker som masseproduserer populære raser for
å selges til dyrebutikker) samt en rekke BYB`s (BackYard Breeders,
som ikke tar hensyn til
helseproblematikk, bruks/ utstillingsmeritering etc) hvis mange avkom
nok bidrar sterkt til den negative helsestatistikken for rasen i f eks
U SA
MEN det fins også øyensykdom på
racinglinjer..De samme sykdommene som på "andre" huskier.
Det fins flere land i Europa med
en brukbar bestand av racinghuskier f eks Holland, Tyskland,
Danmark, England, der øyenlysning er vanlig og har vist at
om problemet ikke er stort, så er det absolutt tilstedeværende.
Og hele poenget er at dette fort kan vokse i omfang om man velger å
overse det. Ved å sjekke hundene kan man uteslutte fra avl de få som
idag har sykdom istede for at hunder med sykdomfremkallende gener blir
mer og mer integrert i populasjonen.
Kan begynne
med en amerikansk liste over kjente øyensykdommer på rasen. Har bedt
Ellen Bjerkås, den veterinær i Norge som regnes som den ledende på
øyensykdommer hos hund, å påføre vilkne av disse sykdommene hun
har diagnostisert på SH i Norge.
-distichiasis
(for mange rader øyenvipper)
-entropion
(øyenlokkene vrir seg innover)
-glaukom
(grønn stær)
1-PPG/glaukom/goniodysgenesis
(angle closture glaukoma,
predisposition
to primary glaukoma og open angle glaukoma) - påvist
2-sekundær
glaukom (traume)- påvist
-arvelig
katarakt (grå stær) (HC - hereditary cataract.)- påvist
corneal
lipidosis
corneal
stromal dystrofi (Cornea Dystrofi) (CCD - chrystalline corneal dystrophy)
-påvist
-keratitis
(pannus, chronic superficial keratitis/uberreiters syndrome,
kanskje
immunologisk reaktion, ultraviolet strålning) - påvist
-linseluksajon
- påvist sekundært til glaukom
-öyenlokktumor
- påvist
-persisterende
hyperplastisk primær vitreus (PHPV)
-persistent
pupillary membrane (PPM) - påvist, men små forandringer
er
ganske
vanlig på hunder av alle raser
-XL-PRA
(hos huskyen finns det endast sex-linked PRA, ikke andre former,
denne
typen av PRA finns bare hos hanhunder som har bare en X-kromosom)
-uveitis
-Vogt-Koyanagi-Harada-syndroma
(vitiligo+uveitis) påvist
"Er
enig i at det pr idag ikke er behov for rutinemessig øyelysing av
alle
hunder,
men det er viktig at alle tilfeller av øyesykdom blir rapportert
tilbake
til klubben. Det er jo mulig at man har endel mørketall her. Ellen
Bjerkås"
Personlig har jeg opp gjennom årene sett/hørt
om i alle fall 17 norske
Siberians som er blitt blinde på ett/to øyne eller hatt
synsproblemer før de ble "tilårskomne" Under en håndfull
har vært øyenlyste. Har og sett lister fra andre land over
skandinaviske hunder som
har øyensykdom eller har gitt avkom med
arvelig øyensykdom. Dette har i alle fall fått meg
interessert i problemstillingen. Har også spurt hos de forskjellige
øyenlyserene jeg har vært hos, og alle har diagnostisert arvelige øyensykdommer
hos SH i Norge.
Materialet klubben måtte ha fått tilsendt
gjennom årene fra offisiell øyenlysning er ufullstendig arkivert, i
alle fall finnes bare en mindre mengde skjemaer på nylig øyenlyste
hunder i de papirene Avls og utstkomiteen har til rådighet dessverre.
En ting er at vi har små problemer nå,
men hele poenget mitt med å ta opp dette temaet er å sette søkelyset
fremover- når vi VET at gener for arvelige øyensykdommer finnes også
i den norske SH-bestanden, og man vet at oppdrettere stort sett ikke
tar noe hensyn til dette, hvor lenge vil da problemet forbli
ubetydelig??? Ikke evig spør du meg. Har vi ikke som oppdrettere av
en hunderase ansvar for også å tenke noen generasjoner fremover og
jobbe for at den skal forbli like sunn i fremtiden som den er i dag?
Mitt håp/ønske er at det vil ringer en bjelle
i hodet på oppdrettere/ huskyeiere om de opplever at en av
deres hunder får øyenforandringer/synsproblemer. Da er det viktig at
den blir undersøkt av en veterinær som er øyenspesialist slik at
man får en diagnose. Vanlige veterinærer er ikke alltid like flinke
til å koble raser/øyensykdom.
Er sykdommen arvelig bør man absolutt vurdere å
øyenlyse foreldredyr/ søsken til hunden med øyenproblemet før
disse evnt avles videre på. Åpenhet om problemene er viktig for å
hindre at sykdomsgener sprer seg ytterligere, samtidig er dette et sårbart
tema fordi man er redd for å bli "stemplet" som oppdretter
av defekte hunder. Her må rasens beste komme foran personlige
interesser. Øyensykdom
kan dukke opp (HAR dukket
opp i alle andre land!) på ALLE kjente racing og showlinjer, ingen er
helt untatt fra problemer.
Det er nok av de grupper hundeoppdrettere som har
sagt " vi har ikke dette problemet på vår rase i dette
landet" Alaskan
Malamutfolket i Norge sa f eks det om øyensykdom fram til 1996. Ved
en tilfeldighet ble en katarakthund øyenlyst av en eier som var vant
til å øyenlyse hunder av en annen rase (og hadde kjøpt seg malamute
fordi hun var så lei av problemet katarakt!) Etter denne oppdagelsen
begynte man å øyenlyse rasen systematisk. I dag viser det seg at
hver 4.norske Malamute katarakt (her er både arvelig/ikke arvelig
katarakt med i statistikken men flertallet er arvelig)
Nå tror jeg ikke det skjuler seg SÅ
store kataraktproblemer i Siberianbestanden som hos
Malamutene, vi har en større genpool bl.a, men eksempelet
viser at det er ikke alltid
eier SER at hundene har problemer. Det er kun de alvorligste
tilfellene av grå stær som man kan se med det blotte øyet, samt det
dramatiske som skjer ved utvikling av glaukom.
Hvordan får man så undersøkt om hunden har
en øyensykdom? Den må ØYENLYSES hos en godkjent spesialist.
Dessverre er det ikke så mange slike veterinærer i landet vårt, da
utdannelsen er veldig omfattende, så bor man grisgrendt til kan det være
langt og dyrt å komme til en slik spesialist. For å bøte på dette
problemet, har NKK øyenlyser tilstede på alle internasjonale
utstillinger, disse er spredd utover Norges land. Mange raseklubber
har også øyenlyser tilstede på sine Spesialutstillinger slik at de
mange tilreisende der kan få sjekket hundene kollektivt
Hva er øyenlysning?
Ved vanlig øyenlysning gies
pupillutvidende øyendråper som skal virke en stund, hunden må
derefter stå på et bord i et mørkt rom mens veterinæren
studerer øynenes indre ved hjelp av spesialutstyr som lyser
opp/forstørrer. Instrumentene/ veterinærens hode befinner seg ganske
nære hunden, men selv
med skye hunder pleier dette å gå veldig bra.
Skal man måle iridocornealvinkelen for å se om
hunden er disponert for Glaucom (PPG) ,
såkalt gonioskopering, skal man ikke gi øyendråper, så
vil man ha gjort denne undersøkelsen må man si ifra på forhånd.
Hunden får litt lokalbedøvelse på øyet,
derefter settes et lite instrument med en linse ned på øyets
overflate, som veterinæren bedømmer vinkelen gjennom.
Vanlig øyenlysning koster fra 350-450 kr,
gonioskopering koster gjerne et par hundre i tillegg. Øyenlyser man
flere av gangen gies gjerne "kvantumsrabatt".
Vilkne øyensykdommer finnes på Siberian
Husky?
Har sakset litt info om de forskjellige
sykdommene, for mer utfyllende beskrivelser anbefales for de som
behersker engelsk følgende nettsteder
De to alvorligste er:
Arvelig Katarakt (grå stær) er den mest
utbredte. I alvorlige tilfelle kan hundene bli helt blinde i ung
alder, andre får gradvis
svekket syn med tiden og blir blinde som godt voksne, andre igjen har
sykdommen men er lite affisert.. På de som er hardt angrepet sees et
grått belegg over pupillen.
Hunder kan også få ikke-arvelig katarakt etter
skade/betennelse, forgiftning etc, men øyenlyserene ser som regel
forskjell på arvelig- ikke-arvelig katarakt.
"Hereditary
or juvenile cataracts are manifested by opacity in the lens of a young
dog as early as 3 months of age. These cataracts are different from
the non-hereditary cataracts affecting aged or senior dogs. The
function of the lens of the eye is to focus the rays of light so that
they form an image on the retina. An opacity or cataract on the lens
causes less light to enter the eye and sight can be diminished. A
cataract can cause a mild decrease in eyesight to complete blindness
in severe cases. Cataracts can further be classified by location and
stage of development. The most common hereditary cataract in the
Siberian Husky occurs on the posterior region of the lens. It is not
uncommon for a cataract to develop in one eye months before the other
eye shows the effects of the disease. Recent DNA research indicates
that juvenile cataracts may be carried by a recessive gene. Genetic
research is presently under way to develop a simple DNA test to
identify dogs and bitches that carry the recessive gene for cataracts.
" Sakset fra amerikanske huskyklubbens hjemmeside.
Glaukom (Grønn stær) "Glaucom
oppstår når forholdene mellom produksjon og absorpsjon av
kammervæsken i øyet er endret slik at trykket inne i øyet ( det
intraokulære trykket) stiger over normalt nivå. Primært glaucom
skyldes unormale forhold i vinkelen mellom hornhinnen/ regnbuehinnen (
iridocornealvinkelen) hvor avløpet av kammervæske normalt skjer. I
iridocornealvinkelen er det et fint nettverk av tråder som holder
vinkelen åpen. Disse trådene kan være feilutviklet, og vinkelen er
trangere enn normalt inntil den til slutt klapper helt sammen. Mer
sjelden er glaucom som skyldes dreneringsdefekter i en åpen vinkel.
Glaucom er en akutt sykdom som krever rask
behandling med trykksenkende og pupillkontraherende midler for å unngå
at det blir varige skader på øyet. Ubehandlet blir etter hvert øyeeplet
forstørret, det blir skader i retina og hunden blir blind. Sekundært
kan det utvikles uveitt ( betennelse i iris) eller linsen kan luksere
(løsner fra sin normale plass)
Nedarvingsmønsteret for glaucom er ikke utredet.
( E Bjerkås, sakset fra Hund-avl-helse)"
Det anbefales at øyet amputeres om det er ødelagt
pgr glaucom, da det er smertefullt for hunden å gå med et slikt
hovent øye.
Når man har fått hunden gonioskopert, får man
altså vite om vinkelen
er normal, middels eller trang. Av de som har trange vinkler er det
kun en liten prosent som utvikler glaucom. Det å ha trange vinkler er
altså ikke en sykdom i seg selv, men gjør hunden disponert for
utvikling av glaucom. Ofte bryter ikke sykdommen ut før hunden er
middelaldrene.
Vanlig praksis hittil på bl a Siberian Husky blant de som sjekker øyne
har vært å ikke pare to hunder med trange vinkler med hverandre. Har
man en veldig god hund med trange vinkler er det altså viktig å
sjekke avlspartner slik at denne har normale vinkler. Det er og viktig
å følge opp avkommet på linjer man vet har trange vinkler
Andre arvelige
sykdommer
Cornea Dystrofi er en sykdom som øker
sterkt i omfang i f eks USA, Den finnes i to varianter, en
ikke-arvelig fettdeposit-variant som bla kan dukke opp på tisper som
nettopp har diet et valpekull, for så å forvinne igjen . Den kan også
opptre på fete hunder som blir frilyste etter å ha gåt på
fettredusert diett en stund.
Den arvelige varianten, Crystalline Cornea
Dystrofi (CCD) fører
sjelden til blindhet, men enkelte middelaldrene hunder kan få nedsatt
syn. Sykdommen oppstår vanligvis mellom 6 mndr og 1,1/2 år, og
utvikler seg sakte. Den kan også oppstå i senere alder.
"Corneal
dystrophy affects the cornea or the outer transparent portion of the
eyeball. In most cases, Siberian Huskies with this disorder have an
abnormal collection of lipids in the clear cornea of the eye which
results in a hazy or crystalline opacity. Ophthalmologists describe
the location of the opacity as anterior, mid, or deep stromal. The
Siberian Husky is prone to deep stromal dystrophy which involves
triglyceride deposits. Annular dystrophy also occurs and appears as a
doughnut shaped opacity in the peripheral cornea. Corneal dystrophy is
usually seen in young adult dogs and may affect females more than
males. Vision is seldom affected and no effective therapy for the
condition exists at this time. Recent genetic tests are suggesting
that a recessive gene with variant expression transmits this disorder"
Sakset fra amerikanske
huskyklubbens hjemmeside
PRA
"Progressive
retinal atrophy (PRA) affects the retina, the light-sensitive inner
lining of the posterior part of the eyeball. The retina contains two
types of specialized cells called rods and cones. The rods are
necessary for sight in dim light or night light, and the cones are
utilized in in bright light vision. The Siberian Husky has a unique
type of PRA that is only found in Siberians and man. This type of PRA
is called XLPRA (X Linked PRA) since it is transmitted through the
"XX" chromosome of the female. It will cause a loss of night
vision followed by a loss of day vision, eventually blindness. The
recessive gene for XLPRA is situated on the "X" chromosome
of the female. Females who inherit a defective gene on the
"X" chromosome from one parent and a normal gene on the
other "X" chromosome from the other parent, will not be
seriously affected. They will be carriers with very subtle retinal
defects and no loss of vision. The male puppy from a carrier dam will
receive either a defective gene or a normal gene, depending on what
chromosome was copied in the DNA replication. If he has the defective
gene, the dog will be affected with PRA since males carry an "XY"
chromosome. The disease in males can be devastating with loss of
vision as early as 5 months of age. A genetic test is being developed
to identify carrier females in the Siberian Husky. Once this test is
available, XLPRA can be eliminated from breeding programs" sakset
fra SHCAs hjemmeside
Det som gjør ting kompliserte, er at arvegangen
til de forskjellige sykdommene ikke er helt kartlagt. Å få
kartlagt dette krever store resursser med bl a en masse testparinger,
DNAtester etc.. Det man finner ut om på en rase, kan ikke nødvendig
overføres til andre raser, da noen av sykdommene kan utvikle
seg/nedarves forskjellig fra rase til rase.
I fremtiden vil nok DNA-testing gjøre seg mer og
mer gjeldene, men det er et stykke fram enda. En vakker dag kan vi ta
blodprøver av et helt valpekull og få vite hvem som er disponert for
sykdom, hvem som blir friske, men er bærere av sykdomsgen og hvem som
er friske/ikke er bærere. Dette vil være spesiellt viktig på
hunderaser med begrenset genpool, da man slipper å sjalte ut
en linje pgr av sykdom, om man kan plukke ut vilkne individer i et
kull som ikke er bærere.. Slik det er i dag er det bare de friske/
afiserte som kan plukkes ut, hvem som er bærere vet vi ikke.
Det kjedelige er dessuten at hundene og kan
utvikle øyensykdom som
Katarakt og Cornea Dystrofi når de er noen år gamle og allerede er
øyenlyst frie og brukt i avl.
Mens det holder å sjekke iridocornealvinkelen
en gang i hundens liv, må man altså i forhold til katarakt øyenlyse
for hver gang hunden skal brukes i avl, eller hvert år/hvert annet år
alt ettersom hva raseklubben har for krav.
NSHK (samt SPHK) har i dag ingen helse eller
andre krav for å formidle valper/ registrere Siberian Huskier. Det
har det vel heller ikke vært noen grunn til. Går man f eks til
Danmark må hver SH som skal få registrert avkom etter seg ha
godkjent status for HD og øyenhelse samt
ha 2.premie på utstilling eller avlsgodkjennes av en
utstillingsdommer.
Selv er jeg ikke tilhenger av et såpass
detaljstyrt system for en bruksrase som SH. Siberian Husky som
trekkhund er allerede under nok press/konkurranse fra Alaskan Huskien
her til lands, den mest utbredte trekkhunden. Disse er lettere å få
tak i både som voksne og valper og det er billigere å drive med dem
enn med renrasede hunder.
I tillegg til de allerede høye
registreringskostnader vil andre kostnadskrevende tiltak føre til at
enda flere kjørere går over til blandingshunder.
Innføring av restriksjoner må sees i forhold
til problemets størrelse. HD røntging er for eksempel vel og bra og
blir gjort på SH i mange land. Men det er ganske dyrt og på
racinglinjene er det et bortimot ikke-eksisterende problem viser det
seg i de land som røntger.
Øyensykdom er etter min mening en mer
interessant å kartlegge på landets SHbestand.
Og da er ikke registreringsrestriksjoner det første
man trenger å innføre.
Opplysning til oppdrettere via klubben og at disse f eks oppfordrer
sine valpekjøpere til å sjekke hundene er basalt.. Klubben har og en
mulighet til å forlange øyenlyste foreldre for kull som skal
formidles en periode for å prøve å øke antallet hunder som øyenlyses.
Man kan også prøve å ha en øyenlyser tilstede på
spesialutstilling, men denne skal ha dekket utgifter etc så
da må man være sikker på at folk vet hva det innebærer og
er interessert i å få hundene sjekket.
Det interessante vil jo være å få et bilde på
hvordan ståa er i landet vårt før man evnt bestemmer seg for
tiltak.
Öyenpeiling
statistikk fra Finland
Inkeri
Kangasvuo, Finska Siberian
Husky Klubb Avlskomitee, leder
Det har
ikke varit vanligt å öyenpeile hundene i Finland og derfor fanns det
svært lite resultater före 90-tallet. Fra 60- til 80-tallet har jeg
hittat under 10 hunder som har blivit öyenpeilet. Da har to hunder
hatt glaukom (vet ikke om det varit primär eller sekundär glaukom)
og en hund har hatt corneal dystrofi (vet ikke om dette var arvelig
eller ikke, för CCD er arvelig og corneal lipidosis, som også kalles
corneal dystrofi er ikke arvelig). På hele 90-tallet öyenpeilte man
kun 22 SHer, da fante vi ett HC (hereditary cataract) fall og ett CCD
(chrystalline corneal dystrofi) fall i slutet av sekelet. Bare to
hunder blev også gonioskopert og de har varit fria fra PPG/glaukom.
Vi
begynnte å skrive om genetiske sjukdommer hos SHen i midten av
90-tallet i SH-bladet da Finske Kennel Klubben (SKL-FKK) også hadde
sin projekt på gang. De utförde en undersögning om genetiske og
ikke genetiske feiler og sykdommer hos alle rasehundene på årene
1996-1999. Da vi skrev om öyensykdommer, var leserne lite sure på
oss; Shen er en veldig frisk hundrase og det er unödigt og skrive om
öyensykdommer for Shen har ikke öyenfeile! Nu efter SKL-FKKs undersögning
har vi märkt at nesten helften av de sykdommer som har verifierats
hos SHen er faktiskt öyensykdommer (se på listen).
Og så smällde
det! År 2000 märkte to eiere at det var något konstigt hos deres
valper som var av samme valpekull. Efter öyenpeilingen fikk vi lese
en miserabel list , 3 av 6 i
valpkullen hadde HC! Efter dette öyenpeilte oppdretteren allt i allt
18 hunder, 16 av egen oppfostring og to andre. Da fanntes ytterligere
to bikkjer med HC. Finska Siberian Husky Klubben begynnte en kampanj för
å få eiere öyenpeile så mange hunder som muligt, för å få en
totalbild av problemet. Hunder av alle linjer og alle ålder har nu
peilets under 2000-2001 over 100. Statistikken viser at av 139 hunder
8 har cataract (HC), 1 har CCD, men hur mange av disse kanske har lave
iridokorneal vinkel vet vi ikke derfor at bare to har blivit
gonioskopert. Gonioskopering er dyrere og tillhör ikke til det
vanlige öyen udersögnings skema. Det har ikke funnit andre öyenfeile
i hundene våres.
Jeg påpeker
at det finns ingen viss ”linje” (eller kennel, eller oppdretter)
med HC. Problemet bare kom til ytan når oppdretteren linjeavlet sine
hunder. Og så synd som dette er til oppdretteren, oppnade dette våre
öyen för å se bedre! En bra sida på sorgen.
Öyenpeilingen
fortsetter nu og vi hoppas få en stor mängd av hundene peilet så vi
kan göre planer för framtiden. Vi kan ikke säga hur stor % av
stammen er ”affected”, men om det vore 5-6% er det at 35% av
stammen er ”carriers”. Och det syns vara så pass ”normal” om
man regner hele verlden.
Statistik for øjensygdomme for Siberian Husky
i Danmark
Antal
undersøgte hunde:
· 1995-1999: 220
· 2000: 34
· 2001: 21 (+ 14 stk. fra Kennel Jarvik)
I alt: 289
20 stk
har Catarakt (7%)
7 stk m Cornea Dystrofi (2%)
Så vidt meg bekjent er det bare undertegnede og en kennel til som øyenlyser
potensielle avlsdyr forebyggende, en kennel til er på trappene.Selv
har jeg vel øyenlyst 13 hunder de siste 4 årene av disse har 1 innkjøpt
hund jeg hadde tenkt å avle på, hatt en arvelig øyensykdom.(CCD)
Selv om man sjekker avlsdyr kan man allikevel få øyensykdom på
avkommene, man har aldri noen 100% garanti.
Men sjekker man har man i alle fall gjort det som
er mulig for å unngå dette. Og jeg syns i alle fall ville vært
veldig bittert om man etter å ha drevet oppdrett i mange år,
plutselig satt der med de beste hundene/linjene infiltrert med arvelig
sykdom. Som kunne vært unngått på et tidligere stadium om man hadde
sjekket hundene. Jeg kjenner folk i andre land som har opplevd dette.
Jeg vet det er en del "motstand" mot
f eks øyenlysning fordi det er dyrt og ikke er nødvendig på
rasen vår.
Jeg har nå skrevet litt om min mening, kan være
interessant å høre hva andre tror her i bladet
Har tatt med et innlegg fra
Finland som beskriver de siste år der samt en statistikk fra
Danmark.
Kan komme tilbake med mer detaljert stoff om hver
sykdom om det er ønskelig.
Hilsen Rikke Bergendahl
|