OM NAY-LA-CHEE About NLC in english

Jeg (Rikke C Bergendahl)  fikk min  første Siberian Husky da jeg var 14 år, etter å ha sett bilde av en slik hund i en hundebok.  Âijânsuon Sukujak (kallt Naya) kom  fra Finland i 1974, etter at mora mi fikk overtalt fatter`n til at jeg skulle få en (Han hadde en setter som var bitt av en husky, så et slikt udyr ville han ikke ha i huset...) Naya sjarmerte både ham og meg og fascinationen for denne flotte rasen har siden forblitt og etter hvert utviklet seg til en livstil. (uhelbredelig virus?) Jeg kommer fra en  "hundete" familie, min mor er kjent innen utstillingsverden med Ruhåret Foxterrier og dømmer en rekke raser, min søster Hanne driver med Fox Terrier og Cavalier-Spaniels  Faren min hadde settere.Har holdt et begrenset antall SH-er i årene siden, før antallet gradvis  begynte å øke på 90-tallet. 
Kennelnavnet. Nay-La-Chee ( uttales nai làashi ) ble registrert  i 1976 og har sin opprinnelse i hundenavnene på min første husky, Naya, den første SH`en jeg var i kontakt med og passet, Laika, og den første valpen som ble født hos meg, Cheewan 1.

Jeg har fulgt med  i SH / sledehundmiljøet i disse årene selv om aktiv løpskjøring ikke har kommet på banen før på midten av 90-tallet. I 1980-81 tilbrakte jeg 1 år i Alaska, på Alaskan of Anadyr-kennelen. (250 SH`er ) og på andre sledehundkenneler.
Har hatt verv i NSHKs redaksjon på 70-tallet samt er/vært redaktør i Huskybladet  fra 1990  med korte avbrekk fram til 07 eller noe slikt, samt  hatt andre verv i NSHK og.

         

I 2002 ble jeg utnevnt til æresmedlem av NSHK vilket var hyggelig.

Har også vært ganske aktiv i Hakadal Slædehundklubb for inntil noen år siden . Det har blitt en del skriving i div. hundetidskrifter, i tillegg er jeg veldig glad i å fotografere, spesiellt huskier, så billedsamlingen av egne og andres hunder begynner å bli omfangsrik.

Jeg har holdt rundt  20 Siberians i ganske mange år, men når dette skrives sept 2015 så er planen å redusere til 13 14 max slik at jeg får med alle i bilen uten henger. (Og slik gikk det, komentar 2024) I 2019 fikk jeg min første hund som ikke er Siberian Husky, nemlig en Yakutian Laika. Nå i 2024 har jeg 3 av disse.

Har konkurrert mest i mellomdistanse 6-spann på 90-tallet,  senere 8 spann Har trent noen sesonger med 11-12spann men har aldri trivdes med store spann. Jeg er for pysete til å kjøre åpenspann og mer og mer pysete blir jeg med årene.

Jeg kan ikke trene hjemmefra med mindre det er ekstra gode snøforhold, da med begrensete distanser. Når dette redigeres i 24 så holder det til daglig trivsel, men ikke alltid det lar seg gjøre. På vinteren trener jeg nå  mest fra Grautbrudalen i Hadelandsåsen, dit er det 57 km. Jeg har  hatt atv et par år nå så får trent hjemmenfra fra kornet er slått til snøen kommer...
Jeg kan ikke akkurat skryte av de  store seire på løpsfronten, men har deltatt jevnt og trutt opp gjennom årene med helt greie plasseringer og lært en masse om hundene underveis.Jeg har aldri vært eller kommer til å bli den helt sporty typen så egentrening samt målbevissthet mht treningsprogrammer som skal følges, har jeg aldri vært flink til.Siste løpssesongen var vel i 2009

Noen av hundene blir også utstilt, men det er kjøringen som har vært min hovedinteresse. Bruksegenskaper er derfor en hovedprioritering,  men i tillegg er målet hunder med rasetypisk utseende, intakte polare egenskaper  og  godt gemytt.
Skulle man BARE tenke bruksegenskaper kunne man jo like gjerne kjørt blandingshunder. Siberian Huskiens polare, vakre utseende og trivelige gemytt er noe av det som fascinerer meg ved rasen.
Desto flere egenskaper man skal ta hensyn til i avlen, desto vanskeligere er det. Så den "perfekte" hund er det ikke så lett å avle fram. Men man bør iallefall ha  det som mål!

Mange av hundene mine har gjort det bra på NSHK`s Spesialutstilling siden 1995, flere BIR og BIM og  med CKhunder i vinnerklasser hvert år. Flertallet avlsdyr har CK eller Cert på utstilling. Jeg har også fått Hedespris i Opdretterklassen mange ganger, iallefall 12.
Avlsdyrene jeg eier selv er øyenlyste/gonioskoperte , men jeg har ikke alltid råd til å påkoste å øyenlyse andres hanner jeg bruker i avl da det desverre er svært få som sjekker hundene sine her i Norge. Øyensykdommer  er et kjent problem på rasen i andre land, er vel bare i Skandinavia det ikke er vanlig å sjekke for dette.

Jeg  forskrekket mange ved  å importere en tispe fra Australia av typiske showlinjer, og det er forskjellige grunner (et helt foredrag) til at jeg ville gjøre meg kjent med denne "varianten". Nå, noen år etter har det ikke tilført kennelen så mye jeg ønsker å fortsette med i fremtiden, så det vil være primært racinglinjer fortsatt.

Hundene mine har vært linjer fra de fleste “klassiske”  kjørekenneler i Norden /USA., såsom Anadyr, Igloo Pak,  Arctic Trail, Seppala, Det er noe Zero i stamhunder jeg har brukt, men linjen vil ikke bli ytterilgere forsterket.. Av nyere innslag er den mest dominante  linjer fra fra tyske AlkaShan, samt amerikanske Northome. Stamhunder har vært fra Arctic Song og Vargteam Prøver å holde et antall hunder med forskjellig bakgrunn så jeg har en variert gen-pool å velge i..Hundene er derfor endel varierende i type/størrelse. 
Farger er uvesentlig for en sledehund, selv om de fleste har sine favoritter. Jeg syns blå øyne er flott  men har nesten bare brunøyde, jeg liker best viltfargede men har flertall med grå hvite.

Andre egenskaper er langt viktigere i avlen, så fargene blir som de blir.Har som regel hatt to kull i året siden 1995.Men  nå i de senere årene er avlingen redusert i takt med at jeg ikke har trent nok og kjørt løp. Når dette skrives i 24 er det snart 3 år siden siste kull.

Det å velge den rette valpen til de forskjellige valpekjøperene er litt av en kabal og selv velger jeg ikke hvem jeg beholder selv før de er mellom 7-8 uker.Derfor lover jeg sjelden bort bestemte valper når de er veldig små.
De som bor i nærheten er velkommen til å besøke valpene mens de vokser opp.
Valpene fødes inne og bor inne noen uker,vokser opp  ute,  er innendørs nesten daglig fra de er 3 uker til de er leveringsklare for sosialisering og pregning for å fungere best mulig i sine nye hjem.De løper også løs i en stor løpegård for lek og flokkliv.

Jeg er medlem av Norsk Siberian Husky Klubb, Hakadal Sledehundklubb, Norsk Polarhundklubb og NKK.

Kennelen ligger midt mellom Oslo og Gardemoen Ring eller mail på forhånd om man ønsker å komme på besøk!

Bilder fra kennelen    Løpsresultater    Utstillingsresultater